Håndskrift i norsk
I min praksis i studieår 2 fikk vi studentene i oppgave å gjennomføre prosessorientert skriving med elevene på 3.trinn. Etter å ha gjennomgått ulike strategier for å komme igang med skrivingen med elevene (som for eksempel et tankekart, og " fisken" med en god innledning, hoveddel og slutt), startet elevene med skrivingen hvor tema var "hobby".
En av guttene, som var kjent for å være endel ukonsentrert , ville ikke skrive. Det virket som han hadde visse vansker med håndskriften, men var full av ideer om hva han kunne skrive. Det ble tre setninger, så gav han opp.
Dagen etter fortsatte vi med skrivingen, og gutten satt bare å så i luften eller forstyrret de bak seg. Jeg satte meg med han og snakket om hva han hadde gjort i det siste, om det var noe spesielt som hadde skjedd som han kunne skrive om. Deretter foreslo jeg at hvis han fikk skrive rett i Word, at han da måtte skrive minst en halv side. Eleven lyste opp og motivasjonen var tydelig på plass.
Da jeg etter en stund kikket på det han hadde skrevet, var en hel side fylt med en svært god historie. Da ringte klokka, men gutten ville fortsette å skrive!
Moro å se hvordan gutten endret sin motivasjon på flekken, da han kunne få fortalt sin historie uten å hemmes av skrivingen.
Jeg mener at håndskriften helt klart har sin viktige plass i norsken, men at man bør bruke skjønn for hva som er hensiktsmessig i forhold til oppgavelyden. Her var jo målet å lage en god og hel historie med bruk av ulike strategier. Hva mener dere er dette?
En av guttene, som var kjent for å være endel ukonsentrert , ville ikke skrive. Det virket som han hadde visse vansker med håndskriften, men var full av ideer om hva han kunne skrive. Det ble tre setninger, så gav han opp.
Dagen etter fortsatte vi med skrivingen, og gutten satt bare å så i luften eller forstyrret de bak seg. Jeg satte meg med han og snakket om hva han hadde gjort i det siste, om det var noe spesielt som hadde skjedd som han kunne skrive om. Deretter foreslo jeg at hvis han fikk skrive rett i Word, at han da måtte skrive minst en halv side. Eleven lyste opp og motivasjonen var tydelig på plass.
Da jeg etter en stund kikket på det han hadde skrevet, var en hel side fylt med en svært god historie. Da ringte klokka, men gutten ville fortsette å skrive!
Moro å se hvordan gutten endret sin motivasjon på flekken, da han kunne få fortalt sin historie uten å hemmes av skrivingen.
Jeg mener at håndskriften helt klart har sin viktige plass i norsken, men at man bør bruke skjønn for hva som er hensiktsmessig i forhold til oppgavelyden. Her var jo målet å lage en god og hel historie med bruk av ulike strategier. Hva mener dere er dette?
Fin fortelling. Skriveglede og leselyst kan stimuleres og drepes på mange måter. Programvare på pc, riktig anvendt, virker oftest positivt.
SvarSlettJa, i denne sammenheng, og med en elev med skrivevegring, åpnet denne metoden opp for motivasjon, mestring og ikke minst, glede over å skrive sin egen tekst.
SvarSlett