ETwinning

På sist samling ble vi studentene kjent med en læringsplattform som legger til rette for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt; eTwinning. Etter den inspirerende videoen vi fikk se på samling, og gjennom et lite dypdykk hjemme, ser jeg et stort potensial for å jobbe med dette når jeg kommer ut i skolen.

Gjennom eTwinning kan skoler på tvers av landegrenser dele kunnskap om sin kultur, språk og skape relasjoner med andre langt borte. Men det som gjør denne plattformen for læring ekstra spennende er mulighetene som ligger i å utvikle elevenes digitale ferdigheter innen multimodal tekstskaping, som å bruke photostory, skype og powerpoint. Her ligger et hav muligheter. For å finne ut mer kan man finne ut mere her.

Digitale verktøy og stasjonsarbeid

Jeg har gjennom praksis på ulike skoler erfart at det er endel ulike forutsetninger elevene har med seg når de starter på skolen, iforhold til bruk og forståelse av digitale verktøy,
På den skolen jeg sogner til, bruker de digitale verktøy etter andre uke på 1.trinn, da elevene blir introdusert for arbeidsformen " Stasjonsarbeid", som ble utviklet på 1990- tallet av blant annet Trageton.
                                                                             

 Mange skoler har ikke råd til et helt klassesett med PCer eller nettbrett, Men gjennom stasjonsarbeid hvor elevene jobber i grupper på 5-6, kan alle gjennom skoledagen få jobbe minst 15 minutter på PC, med oppgaver fra nettressurser som for eksempel Bokstavkongen, Multi eller Salaby, Læreren får da et helt annet utgangspunkt for å kunne se hver enkelt elev bedre, da de er delt i grupper og lettere å kartlegge/ observere.

Håndskrift i norsk

Håndskrift i norsk

I min praksis i studieår 2 fikk vi studentene i oppgave å gjennomføre prosessorientert skriving med elevene på 3.trinn. Etter å ha gjennomgått ulike strategier for å komme igang med skrivingen med elevene (som for eksempel et tankekart, og " fisken" med en god innledning, hoveddel og slutt), startet elevene med skrivingen hvor tema var "hobby".
En av guttene, som var kjent for å være endel ukonsentrert , ville ikke skrive. Det virket som han hadde visse vansker med håndskriften, men var full av ideer om hva han kunne skrive. Det ble tre setninger, så gav han opp.
Dagen etter fortsatte vi med skrivingen, og gutten satt bare å så i luften eller forstyrret de bak seg. Jeg satte meg med han og snakket om hva han hadde gjort i det siste, om det var noe spesielt som hadde skjedd som han kunne skrive om. Deretter foreslo jeg at hvis han fikk skrive rett i Word, at han da måtte skrive minst en halv side. Eleven lyste opp og motivasjonen var tydelig på plass.
Da jeg etter en stund kikket på det han hadde skrevet, var en hel side fylt med en svært god historie. Da ringte klokka, men gutten ville fortsette å skrive!
Moro å se hvordan gutten endret sin motivasjon på flekken, da han kunne få fortalt sin historie uten å hemmes av skrivingen.

Jeg mener at håndskriften helt klart har sin viktige plass i norsken, men at man bør bruke skjønn for hva som er hensiktsmessig i forhold til oppgavelyden. Her var jo målet å lage en god og hel historie med bruk av ulike strategier. Hva mener dere er dette?